normalisere
verb
MODERAT BOKMÅLnormaliserte, normalisert, normalisering 
preteritum
normaliserte
perfektum partisipp
normalisert
verbalsubstantiv
normalisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[normalise:´rə]
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk normalisieren, fransk normaliser; se normal og suffikset -isere; se også normalisering
BETYDNING OG BRUK
1
gjøre (en situasjon, tilstand e.l.) normal
EKSEMPEL
-
situasjonen har endelig normalisert seg
SITAT
-
feberen er gått ned, blodtrykket normalisert og smertelindringen fungerer som den skal(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
2
få (former, størrelser, ortografi e.l.) til å stemme overens
med en norm
EKSEMPEL
-
normaliserte norrøne tekster| tekster hvor ortografien stemmer overens med nyere regler for skrivemåten for norrønt språk