nording
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nordingen, nordinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nordingen
ubestemt form flertall
nordinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[no:`riŋ]
BETYDNING OG BRUK
sjelden
person fra Nord-Norge
; nordlending
| jf. søring
SITAT
-
norske nordinger [valfarter] til Murmansk og Kolahalvøya