nordbagge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nordbaggen, nordbagger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nordbaggen
ubestemt form flertall
nordbagger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
betegnelsen kjent fra 1600-tallet, bl.a. fra fortalen
til Den Norske Dictionarium eller Glosebog (1646) av
den norske presten og ordbokforfatteren Christen Jenssøn (1610–53); annet ledd bagge; i nyere bruk ofte etter svensk norrbagge (i begge betydninger)
BETYDNING OG BRUK
1
ofte nedsettende
nordmann
SITATER
-
os [svensker] lyster det at gjæste i nordbaggens land
-
la svenskeraddene snakke svensk. Vi nordbagger snakker norsk| jf. svenskeradd
-
svensker og norrbagger(Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
2
nå sjelden
SITATER
-
[jeg kjøpte] nordbagger, alle gode, foruden fejl at see fra ørespids til fode
-
paa nordbaggens ryg sad en rytter
-
[godseieren] havde tre store herskabsvogne hvori vi kjørte; to par stadsheste, nemlig to store holstenere og to nordbagger af fin bygning| jf. stashest, holsteiner