bagge
verb
BØYNINGbagget, bagget, bagging 
preteritum
bagget
perfektum partisipp
bagget
verbalsubstantiv
bagging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba`g:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt baga 'kue, hindre'; jf. islandsk, færøysk baga, bagga; 'være til hinder eller skade'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
plage
; sjenere
SITAT
-
moren sitter trangt. Hun luter seg under seilet, og Adam ser at det bagger henne