nor
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; noret, nor 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
noret
ubestemt form flertall
nor
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[no:r]
ETYMOLOGI
jf. svensk nor; beslektet med engelsk narrow 'smal, trang'
BETYDNING OG BRUK
særlig brukt i stedsnavn
trangt sund eller trang vik