nonkonformist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nonkonformisten, nonkonformister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nonkonformisten
ubestemt form flertall
nonkonformister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nånkånfårmi´st]
ETYMOLOGI
etter engelsk nonconformist, grunnbetydning 'som ikke slutter seg til (den etablerte
kirkes doktrine)'; se non- og konformisme
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen
medlem av protestantisk dissentersamfunn på De britiske
øyer
2
person som har avvikende syn eller oppfatning når det
gjelder religiøse eller politiske spørsmål
SITAT
-
de kristne er kalt til å være «non-konformister», til å være annerledes(Dagen 1971/199/3/4)