Det Norske Akademis Ordbok

nige

nige 
verb
MODERAT BOKMÅLneig eller niget, niget, niging
preteritum
neig eller niget
perfektum partisipp
niget
verbalsubstantiv
niging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ni:´gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hníga; jf. også neie
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 bøye seg
; neie
SITATER
  • [hun] nigede igen, sagde «farvel»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arne 126 1858)
  • hun stod og niget i sjøen
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 54 1917)
  • de som sat, reiste sig forat de kunde nige
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 66 1919)