Det Norske Akademis Ordbok

nevø

nevø 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; nevøen, nevøer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nevøen
ubestemt form flertall
nevøer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nevø:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk neveu, av latin nepos (genitiv nepotis), grunnbetydning 'barnebarn; nevø'; jf. nepot
BETYDNING OG BRUK
sønn av ens egen (eller ens ektefelles) bror eller søster
; brorsønn
; søstersønn
 | jf. niese
EKSEMPLER
  • yndlingen blant tantes nevøer
  • nevøen arver sin barnløse onkel
SITATER
  • han [tok] en barneviolin og forærede sin lille neveu
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 57)
  • du skal fortsatt være min nevø. Jeg vil ikke slå hånden av deg, slik din far har gjort
     (Tormod Haugen Farlig ferd 30 1988)