nepot
substantiv
BØYNINGen; nepoten, nepoter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nepoten
ubestemt form flertall
nepoter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nepo:´t]
ETYMOLOGI
jf. tysk Nepote, trolig via italiensk nepote, fra latin nepos (genitiv nepotis), grunnbetydning (og samme ord som) 'barnebarn; nevø'; jf. nevø
BETYDNING OG BRUK
foreldet, sjelden
etterkommer (barnebarn, nevø eller niese) eller slektning
SITATER
-
det uartige Morgenblad maa ikke træde nogen nepot af en begunstiget familie paa foden
-
jf.økonomisk støttet av dronningen, kardinalnepoten og nogen andre stod inden lang tid bygningen fuldt færdig