Det Norske Akademis Ordbok

nedfall

nedfall 
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til nedfalle; i denne betydningen jf. norrønt niðrfall 'tap, svekkelse'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å falle ned
; det å styrte sammen
UTTRYKK
stå til nedfalls
være på nippet til å styrte sammen
; nesten falle sammen
  • [stabburet] hadde staat til nedfalds
     (Sigrid Undset Kransen 343 1920)
     | været nær ved å falle ned
  • hyttene sto til nedfalls, det var et sørgelig syn
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
2 
arkaiserende
 nederlag
; tap
; svekkelse
SITAT
  • da lider djævelens kraft straks saa stort nedfald at hans redskaper blir smaa og magtesløse
     (Sigrid Undset Kransen 41 1920)
3 
det at noe (særlig jord, stein, grus e.l.) faller, styrter ned
; ras
EKSEMPEL
  • det har tidligere vært flere nedfall fra fjellet i dette området
SITAT
  • i alt falt det ned 8–10 kubikkmeter masse i løpet av tre nedfall
     (Vårt Land 1969/76/1/2)
4 
det at noe (særlig avfallsstoffer) faller ned fra luften, atmosfæren, særlig fra avtrekksgass fra industri eller sprengning av atomvåpen
SITATER
  • rapport over nedfallet i Norge i året 1957
     (Norges Forsvar 1958/173/2)
  • nedfall av langlivede (radioaktive) stoffer er ikke minsket
     (Morgenbladet 1969/28/3/1)
5 
(avfalls)stoff(er) som faller ned (er falt ned) fra luften eller atmosfæren
EKSEMPEL
  • radioaktivt nedfall
SITATER
  • regnet skjærtorsdag inneholdt radioaktivt nedfall
     (VG 1957/93/1/1)
  • det radioaktive strontium-90 er et av de farligste produktene i nedfallet etter en atomvåpendetonasjon
     (Forskningsnytt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1958/4/20/1)