Det Norske Akademis Ordbok

navnsetting

navnsetting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til navnsette, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
mest administrasjon
 det å gi navn til (noe)
; det å fastsette navn på (noe)
SITATER
  • navnsettingen på kartene
     (Glåmdalen 1968/285/13/4)
  • det var navnsettingen av nytt poststed i området som skulle avgjøres
     (Arbeiderbladet 1970/247/7/2)
  • [naturforskeren Linné gjorde] en betydelig innsats for å fremheve de svenske artsnavn, for en stor del basert på tradisjonell navnsetting [av plante- og dyrearter]
     (Dag O. Hessen Carl von Linné 65 2000)
  • navnsettingen på gårdene i Fana viser at en del skriver seg fra før 800-tallet
     (Bergen byleksikon (2009) 26)
2 
navn som er gitt, (fast)satt
SITAT
  • navnet Nordkapp, en navnesetting som siden er blitt stående
     (Den Norske Turistforenings årbok 1938/52)