Det Norske Akademis Ordbok

navngiver

navngiver 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd giver
BETYDNING OG BRUK
person som gir navn til noe(n)
; opphavsperson
; eponym
 | jf. navngi
SITAT
  • Narcissus [er] navngiveren til en helt egen personlighetsforstyrrelse
     (Finn Skårderud Uro 114 1998)