navngi
verb
BETYDNING OG BRUK
1
gi navn
; sette navn på
SITATER
-
mange tror … at dåpen er nødvendig for å få et navn, men navngivningen har egentlig ingenting med dåpsritualet å gjøre(Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
-
den fine jenta som jeg … ikke ante hva het, og … bare navnga … etter en eller annen assosiasjon som hun vekket i meg(Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
2
oppgi navnet på
; nevne
SITATER
-
de fangne skal navngive de øvrige
-
emigrere vitnet og vitnets familie til et ikke navngitt, nøytralt naboland
-
han navngir ikke kvinnene som sendte bud etter ham(Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
2.1
i adjektivisk perfektum partisipp
navngitt
som noen har oppgitt navnet til
; som man kjenner navnet til
EKSEMPEL
-
en navngitt person
SITATER
-
beskyldninger som [Jon Michelet] i Den drukner ei som henges skal retter mot en navngitt avis
-
pengeutpressere gjemte barna sine og anklaget navngitte, velhavende jøder for å ha bortført dem
-
tyskerne satte i gang jakten på to navngitte menn, som de mente hadde ansvaret for eksplosjonen(Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
3
refleksivt
navngi seg
oppgi navnet sitt
EKSEMPEL
-
barn og unge oppfordres til å ikke navngi seg på internett