Det Norske Akademis Ordbok

navnebror

navnebror 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mann, gutt som har samme (for)navn som en annen
 | jf. navnesøster, bror
SITATER
  • jf.
     
    jeg har stått her og tenkt på dette med haien, sa jeg. Du har jo et slikt tilnavn, dere er likesom navnebrødre
     (Max Mauser En hai følger båten 210 1939)
  • utenfor døren til hertugens værelse hadde navnebroren hørt en lys og matt, men umiskjennelig røst
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 17 1972)
  • Fernando ønsket at sønnen [Cosimo] skulle ligne sin eldre navnebror
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 25 1985)
  • den hellige Frans av Assisi …, den nåværende pave Frans’ navnebror
     (Peter Butenschøn Husimellom 160 2018)