navne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; navnen, navner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
navnen
ubestemt form flertall
navner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[na`vnə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
person med samme (for)navn som en annen
; navnebror eller navnesøster
EKSEMPEL
-
han er min navne
SITATER
-
mørk er du Skreya, mørk som din grumme navne
-
naar De roper Willatz saa vil min navne og jeg sikkert forstaa av Deres tonefald hvem av os De mener
-
den svartsmuskede slyngel, min navne Judas| Judas Taddeus peker ut Judas Iskariot
UTTRYKK
gå etter navne
(i folketro, om avdød, grunnbetydning 'lete etter noen som kan få ens navn, prøve å bli oppkalt')
vise seg i drømme for en kvinne som snart skal føde