Det Norske Akademis Ordbok

naturmenneske

naturmenneske 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd natur
BETYDNING OG BRUK
menneske som lever i harmonisk samspill med naturen
; enkelt, ukunstlet, naturlig menneske
 | jf. naturbarn
SITATER
  • hoffets korrupsjon og sletthet må vike for naturmenneskers ubesmittethet og renhet
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 157 1939)
  • Rousseaus visjoner om naturmennesket og almenviljen kan ikke gjendrives i streng forstand av empirisk vitenskap
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 36 1986)
  • som en klar parallell til [Jean-Jacques] Rousseau blir også [Carl von] Linné en kulturkritiker som ser faren for en kulturell fordervelse av det harmoniske naturmennesket
     (Dag O. Hessen Natur 103 2008)
menneske som er glad i å ferdes i naturen
EKSEMPEL
  • jeg er et naturmenneske og oppvokst med å være mye ute