Det Norske Akademis Ordbok

naturgrunn

naturgrunn 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
(konkret) natur
; landskap
 | jf. grunn
SITATER
  • naar man rigtig vil stirre paa [fantasibilder man ser i naturen], vige de tilbage i naturgrunden
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 70)
  • [naturbetegnende stedsnavn] er skutt like op av naturgrunnen i vårt land
     (Magnus Olsen Ættegård og helligdom 210 1926)
2 
overført
 grunn i menneske, som er preget av stadig omgang med, kjærlighet til natur
SITAT