naturbegavelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
(person med) medfødt begavelse
| jf. natur
SITATER
-
en naturbegavelse av sjelden og høy kvalitet
-
naturbegavelsen, som jeg hadde lent meg på så langt i karrieren, viste her sin begrensning(Tom Lotherington Som en sky på himmelen 109 2018)