Det Norske Akademis Ordbok

nativitet

nativitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; nativiteten, nativiteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nativiteten
ubestemt form flertall
nativiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nativite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin nativitas, grunnbetydning 'fødsel'; jf. tysk Nativität og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
astrologi
 stjernehimmelens stilling idet et menneske fødes
 | jf. horoskop
SITAT
  • i Abel Jespersdatters nativitet [fant han ikke] noen av de egenskaper denne almuesqvinde tyktes å ha fått i sitt stjernebilde
     (Johan Falkberget Plogjernet (1956) 389)
2 
særlig medisin, statistikk
 natalitet