narviking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; narvikingen, narvikinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
narvikingen
ubestemt form flertall
narvikinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[na`rvikiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Narvik med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Narvik i Nordland fylke