narodnik
substantiv
BØYNINGen; narodniken, narodniker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
narodniken
ubestemt form flertall
narodniker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[narå:´dnik]
ETYMOLOGI
fra russisk narodnik, avledet av narod 'folk' med suffikset -nik 'medlem av
gruppe, klasse'; jf. engelsk Narodnik
BETYDNING OG BRUK
representant for en politisk og litterær retning i Russland
som gjorde seg gjeldende fra ca. 1870, og som mente å finne grunnvollen
for en ny samfunnsorden i fellesskapet i bondekommunen (mir)
SITAT
-
Lenins forbilder var Russlands fanatiske revolusjonære, nihilistene og narodnikene