Det Norske Akademis Ordbok

naivitet

naivitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; naiviteten, naiviteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
naiviteten
ubestemt form flertall
naiviteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[na-ivite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter fransk naïveté, avledet av naïf, se naiv; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være naiv
; det å være usøkt
; naturlighet
SITATER
  • egentlig er digterens naivitet udtrykket for det oprindelige naturkald
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 252)
  • [Wagner- og Liszt-tilhengerne] synes ikke at kjende det uvurderligste klenodie i kunsten: naiviteten
     (Edvard Grieg Artikler og taler 142)
  • den paradisets have som han ofte har skildret med henrivende naivitet
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 60 1949)
2 
det å være naiv
; troskyldighet
SITATER
  • [Olav] takkede os med trohjertig naivitet for sidst [da de møtte ham første gang]
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 222)
  • vi dyrker ikke bare ungdommens skjønnhet og livskraft, men også naiviteten, uansvarligheten, dumdristigheten
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 88 1998)
  • hippiene sto for en naivitet, men det var en nødvendig naivitet
     (klassekampen.no 04.02.2012)
  • [han] ler av norske myndigheter som i sin naivitet bare fortsetter å pøse på med penger
     (aftenposten.no 25.07.2012)
2.1 
naiv ytring, naivt trekk e.l.