naile
verb
BØYNINGnailet, nailet, nailing 
preteritum
nailet
perfektum partisipp
nailet
verbalsubstantiv
nailing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nei`lə]
ETYMOLOGI
fra engelsk nail 'sette fast, fange, spikre'
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
fakke
; få tak i
SITAT
-
til tross for et godt signalement, har Scotland Yard ennå ikke klart å «naile» mannen(Bergens Tidende 02.09.1999/51)
2
muntlig, overført
si, gjøre eller forstå noe helt riktig
; få noe til å sitte
SITATER
-
– dette var dødsbra, du «naila» hele låten og skal være stolt av deg selv, sa [«X Factor»-dommer] Jan Fredrik Karlsen(Rogalands Avis 10.10.2009/34)
-
den rosa bloggeren og den oransje presidenten. De har nailet tidsånden. Og tidsånden har nailet dem(Lena Lindgren Ekko 105 2021)