Det Norske Akademis Ordbok

naboerske

naboerske 
substantiv
BØYNINGen; naboersken, naboersker
UTTALE[na:`boərskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av nabo med suffikset -ske, etter mønster av ord som husholderske, veverske
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 nabokone
SITAT
  • en nervepille som hun ga sin naboerske med et halvt glass vann
     (Jens Bjørneboe Blåmann 107 1959)