Det Norske Akademis Ordbok

nærig

nærig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLnærig
nøytrum
nærig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[næ:`ri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk nerich 'opptatt av maten'; jf. -ig
BETYDNING OG BRUK
om person
 som ser sterkt på sin fordel (i stort og smått)
; gjerrig
SITATER
  • den nærige fanten, … at skambyde en sligt
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 16)
  • [hun var ikke fornøyd med lønnspålegget] hun var blit litt nærig
     (Peter Egge Inde i Fjordene 96 1920)
  • på den båten var det en skipper som var en nærig hund
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 25 1931)
  • faren [var] åpen og ofte storslått overfor andre mennesker, men streng og nøysom og nærig overfor barna
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 98 1954)
  • han følte at han var en nærig spissborger
     (Jens Bjørneboe Blåmann 125 1959)