Det Norske Akademis Ordbok

møydom

møydom 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; møydommen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
møydommen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[møy`dåm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt meydómr; jf. suffikset -dom
BETYDNING OG BRUK
det å være møy
; jomfruelighet
; jomfrudom
 | jf. svenndom
SITATER
  • mandfolkene faar opgive dette bizarreri med mødommen og tage tiltakke med en oprigtig kjærlighed, hvis de kan vinde den
     (Alexander L. Kielland Brev 1869−1906 I 292)
  • [ved hjelp av trolldom ville han] drive løier og synkverving, peke ut de jenter som aatte mødommen sin i behold
     (Regine Normann Eiler Hundevart 25 1913)
  • skal du ikke være med og hevne søster din som holdt på å miste møydommen til røverkongen?
     (Johan Borgen Vikinger. Eventyr 47 1949)
  • Ulla mista møydommen før hu blei konfirmert
     (Torfinn Haukås Svindlere 114 1976)
  • spøkefullt
     
    hun er så deilig at hun mistet møydommen sin fem ganger før videregående
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
UTTRYKK
ta/få møydommen på
 (etter en uriktig oppfatning om at jenter har en «møydomshinne» (i virkeligheten en skjedekrans) som skulle sprekke ved det første samleiet)
muntlig
 være den første til å ha samleie med (ung jente/kvinne)
  • i full bunad blir hun tatt møydommen på
     (Ragnhild Magerøy Mens nornene spinner 77 1969)
  • møydommen hennes har han fått
     (Bjørg Berg Maren‑Anna 69 1973)
  • dialektalt
     
    han Yngvar er gæren etter ho … Men han får ikke mæddomma på ho
     (Gerd Brantenberg Sangen om St. Croix 259 1979)