møteplager
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; møteplageren, møteplagere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
møteplageren
ubestemt form flertall
møteplagere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt
person som stadig forlanger ordet og bryter inn med lange
(og intetsigende) taler eller innlegg på møter
SITATER
-
møteplagere er det mange av på tinget, – folk som taler unødig i det vide og det brede(VG 1954/273/2/3)
-
Studentersamfunnet i Oslo har landets frieste talerstol, den gir plass for giganter så vel som for møteplagere(Dag og Tid 25.01.1968/4)
-
kverulanter og møteplagere(Frisprog 1973/4/2/5 Carl Hambro)
-
eidsvollsmann og prest Nicolai Wergeland ble sett på som en møteplager på grunn av sine lange, retoriske og krasse taler(dagen.no 16.05.2014)