møkka- sammensetningsledd FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI til møkk (substantiv); jf. møkk (adverb) BETYDNING OG BRUK 1 muntlig, i konkrete sammensetninger | tilsvarer møkk 2 muntlig, overført, brukt som førsteledd i sammensetninger for å betegne noe dårlig eller ubehagelig EKSEMPEL møkkavær, møkkamann
