Det Norske Akademis Ordbok

mødding

mødding 
substantiv
BØYNINGen; møddingen, møddinger
UTTALE[mø`d:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form mødding, av gammeldansk mykdyngia; første ledd tilsvarer norrønt mykr; se møkk; annet ledd tilsvarer norrønt dyngja; se dynge
BETYDNING OG BRUK
møkkdynge
; gjødselhaug
; søppeldynge
SITATER
  • haner, der … have begyndt at gale paa hver sin mødding
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 628)
  • [jeg] skulde ønske at der fandtes en digter i Norges land, som hadde saapas fantasi, at han grov sig ned i en mødding for at finde ord, som der lugtet litt bedre av end det sirupsvand, som nu rinder i bokhandlernes reoler
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 124)
  • en avskåret blomst, dømt til å visne og kastes på møddingen
     (Lorentz Eckhoff En verden 55 1964)
  • svarte skrikende måker over en mødding
     (Marit Monsen Døgnvill 63 1972)
  • rote i andre folks søppel og andre folks møddinger
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)