måteholdenhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; måteholdenheten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
måteholdenheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av måteholden med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å være måteholden
; måtehold
SITAT
-
altid ædru, brav og flittig, syntes han ved sin maadeholdenhed at styrke sine legemskræfter(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,6 173)