Det Norske Akademis Ordbok

måse

måse 
substantiv
BØYNINGen; måsen, måser
UTTALE[må:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med s-suffiks av norrønt már (genitiv mávar), opprinnelig lydord; beslektet med måke
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 måke
SITATER
  • det kom maase op fra kysten
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 114 1917)
  • vi er rasende på måsen, og børsene våre knaller så snart en måse kommer innenfor skuddhold
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 106 1956)
  • man kan se måsene sitte på gatelyktene
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)