Det Norske Akademis Ordbok

mårne

mårne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmårnet, mårnet, mårning
preteritum
mårnet
perfektum partisipp
mårnet
verbalsubstantiv
mårning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må:`rnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt morna
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 morkne
; smuldre (opp)
SITATER
  • Ove hengte børnskapen sin under naustloftet, der blir den vel hengende til den mårner opp
     (Bjørg Berg Bendiks datter 100 1971)
     | jf. børnskap
  • de mårnete gardinene
     (Bjørg Berg Kvinnelabyrinten 22 1975)