Det Norske Akademis Ordbok

månesyk

månesyk 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. middelnedertysk mānsēk, tysk mondsüchtig; etter senlatin lunaticus, avledet av latin luna 'måne'; betegnelsen viser til eldre tiders forestilling om månefasenes innflytelse på sinnet
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller arkaiserende
 gal, sinnssyk (eller som lider av somnambulisme eller epilepsi)
SITATER
  • [Jesus helbredet] både besatte og månesyke og verkbrudne
     (Matt 4,24)
  • for oss er månen bare en sluknet sol som ikke betyr noe mere. Skjønt vi vet at der finnes folk som er månesyke
     (Max Mauser Fetisj 152 1937)
  • substantivert
     
    Russlands herre måtte snakkes efter munnen som en farlig månesyk
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 35 1972)
2 
foreldet, i videre bruk
 tåpelig
; forskrudd
SITATER
  • en maanesyg, smægtende ridder
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre I 23 1855)
  • jeg smilte som en månesyk helgen
     (Axel Jensen Line 225 1959)