Det Norske Akademis Ordbok

myste

myste 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; mysten, myster
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mysten
ubestemt form flertall
myster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[my`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk mystes 'person som er innviet i mysteriene, i en hemmelig kult'
BETYDNING OG BRUK
om greske oldtidsforhold
 person som er blitt undervist av en mystagog
; person som er innviet i mysterier
SITAT