Det Norske Akademis Ordbok

myrkant

myrkant 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
kant, ytterlinje av myr
SITATER
  • de var kommet like til den dype rende ved myrkanten, og bums – laa Raggetassen der nede, saa ragget stod om den
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 161 1917)
  • vieren langs myrkanten staar og vifter
     (Mikkjel Fønhus Det skriker fra Kverrvilljuvet 52 1920)
  • alle opkommer i myrkantene blir utgrøftet
     (J.H. Kåsa Skogbrukslære 105 1926)
  • de grov en grav i myrkanten. Så gikk de tilbake
     (Ailo Gaup Trommereisen 195 1988)
  • restaurere tilbake myra og myrkanten
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 393 2021)
  • mastefuruer står på geledd i myrkanten
     (Lars Elling Fyrstene av Finntjern 136 2022)
     | jf. mastefuru