mute
verb
MODERAT BOKMÅLmutet, mutet, muting 
preteritum
mutet
perfektum partisipp
mutet
verbalsubstantiv
muting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu:`tə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. svensk muta, muligens beslektet med et germansk ord med betydningen 'toll'
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller dialektalt