mute
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; muten, muter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
muten
ubestemt form flertall
muter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu:`tə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall, arkaiserende eller dialektalt
gave som man gir for å oppnå egen fordel
SITAT
-
de muter han blev budt