mute verb BØYNINGmutet, mutet, muting preteritum mutet perfektum partisipp mutet verbalsubstantiv muting UTTALE[mu:`tə] ETYMOLOGI av uviss opprinnelse; jf. svensk muta, muligens beslektet med et germansk ord med betydningen 'toll' BETYDNING OG BRUK foreldet eller dialektalt bestikke
