muta
substantiv
BØYNINGen; mutaen, mutae 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mutaen
ubestemt form flertall
mutae
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu:´ta]
ETYMOLOGI
fra latin (littera) muta, grunnbetydning 'stum (bokstav)',
med femininum av adjektivet mutus 'stum'