muta substantiv BØYNINGen; mutaen, mutae genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall mutaen ubestemt form flertall mutae UTTALE[mu:´ta] ETYMOLOGI fra latin (littera) muta, grunnbetydning 'stum (bokstav)', med femininum av adjektivet mutus 'stum' BETYDNING OG BRUK fonetikk, foreldet plosiv | jf. lukkelyd
