plosiv
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; plosiven, plosiver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plosiven
ubestemt form flertall
plosiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plosi:´v]
ETYMOLOGI
fra engelsk plosive, forkortet form av explosive
BETYDNING OG BRUK
fonetikk
konsonant som dannes ved stenging og plutselig åpning
av luftstrømmen gjennom munnen
| jf. lukkelyd
EKSEMPEL
-
«p», «t» og «k» er plosiver