Det Norske Akademis Ordbok

mustasje

mustasje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; mustasjen, mustasjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mustasjen
ubestemt form flertall
mustasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[musta:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk moustache, fra italiensk mostaccio, mostacchio, til gresk mystax 'overleppe, mustasje'
BETYDNING OG BRUK
skjegg på overleppen
; bart
SITATER
  • ungersvende med stærke moustacher
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 104)
  • en flott skikkelse, et godt hode, en fin mustasje
     (Henrik Groth 81 Hallvard Rieber-Mohn 1973)
  • [teatersjefen hadde] gråspettet hår, kraftig mustasje og et ørlite fippskjegg
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 156 1997)
  • han var rødmusset og blond med en formidabel mustasje
     (Kirsti Blom Kitten 36 2003)
  • man betviler at fargen på hans beksorte hår og mustasje er ekte
     (Dag Østerberg Brahms 202 2003)