Det Norske Akademis Ordbok

bart

bart 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; barten, barter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barten
ubestemt form flertall
barter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bart]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Bart 'skjegg'; jf. norrønt barð 'skjegg; skipsstavn; brem, kant', engelsk beard 'skjegg'
BETYDNING OG BRUK
1 
skjegg på overleppen
 | jf. bakkenbart, knebelsbart
EKSEMPEL
  • anlegge bart
SITATER
  • nu havde han bare en blød, blond bart over munden
     (Alexander L. Kielland Jacob 51 1891)
  • barten hang slapp og trett ned over den smilende munnen
     (Leif B. Lillegaard Mor 76 1981)
  • [den unge gutten] har antydning til bart under nesa
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 229 1985)
  • [man prøvde å se ut som en spanjol] ved å tegne en markert bart med sot på sitt ansikt
     (Dag Solstad Roman 1987 101 1987)
UTTRYKK
blåse i barten(e)
yppe seg
; være sint, brysk
; gi uttrykk for misnøye
  • da begynte reka å blåse i barten
     (Aftenposten 1958/299/4/1)
  • faren min blåser i barten og syns det er flaut, men han sier ingenting
     (Per Petterson Til Sibir LBK 1996)
2 
i flertall
 
barter
 overført
2.1 
skogbruk
 små strimler av bark, satt igjen på måtstående sider av en barket tømmerstokk til merke under målingen av stokkens diameter
SITAT
  • igjensættelsen av barkrænder, maalerand, «barter», holk i toppen [er] uten al betydning
     (Landbruksboken IIa 335)
2.2 
bergverk
 fliser brukt til å tenne med ved fyrsetning