Det Norske Akademis Ordbok

musisere

musisere 
verb
BØYNINGmusiserte, musisert, musisering
UTTALE[musise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk musizieren
BETYDNING OG BRUK
underholde seg selv eller andre med musikk
; spille og synge
SITATER
  • han [kom] hen og spurte … om vi vilde komme derhen i aften og musicere ganske en famille
     (Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 27)
  • han musicerte, malte
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 23 1873)
  • [NNs] ensatsede pianokonsert byr på megen vakker musisering
     (Nationen 1931/250/2/5)
  • vennene møttes for å musisere con amore
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 142 1948)
  • [greven] samlet om seg eminente kulturpersonligheter i sitt hus til diskusjonsmøter og musisering
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 11 1999)
  • [kvinnene] musiserte, pludret, konkurrerte om beste maske
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 56 1989)
  • musisere … ved taffelet og til dans
     (Elsbeth Wessel Wien 89 1999)
  • gi at jeg hadde mitt pianoforte, så kunne vi musisert
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)