muselman
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; muselmanen, muselmaner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
muselmanen
ubestemt form flertall
muselmaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu:´s(ə)lman]
ETYMOLOGI
jf. tysk Muselman, fransk musulman, middelalderlatin musulmanus; via persisk, fra arabisk; beslektet med muslim
BETYDNING OG BRUK
foreldet
SITATER
-
rettroende muselmand(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 433)
-
det var knapt … en muselman som ikke sverget til Allah at han skulle gjøre kort prosess med franskmenn i alle utgaver
-
muselmanen som kneler i sin Mihrab