Det Norske Akademis Ordbok

murpe

murpe 
verb
Informasjon
BØYNINGmurpet, murpet, murping
preteritum
murpet
perfektum partisipp
murpet
verbalsubstantiv
murping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu`rpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig en spøkefull dannelse av snurpe, hurpe, murre o.l.
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 surmule
; furte
SITAT
  • æsch, sitte der og murpe da med tredve gamle danske damer
     (Sigrid Undset Jenny 16 1911)