Det Norske Akademis Ordbok

muntrasjon

muntrasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; muntrasjonen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
muntrasjonen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[muntraʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av munter med fremmed endelse -asjon
BETYDNING OG BRUK
underholdning
; fornøyelse
; moro
EKSEMPEL
  • barna var til muntrasjon for hele selskapet
SITATER
  • muntrationen stod høit i taget
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 242 1916)
  • han var som ellers muntrasjonen
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 123 1917)
     | jf. muntrasjonsråd
  • vi er blitt enige om å ta muntrasjonen før polonæsen
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 10 1946)
  • bestefar [sa] aldri noe til Nord utover tøys og muntrasjon og en kort hilsen
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)