muntjak
substantiv
BØYNINGen; muntjaken, muntjaker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
muntjaken
ubestemt form flertall
muntjaker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu´ntjak]
ETYMOLOGI
via nederlandsk muntjak, engelsk muntjac fra sundanesisk
BETYDNING OG BRUK
2
i flertall
muntjaker
zoologi
slekt av små asiatiske klovdyr i hjortefamilien med lange
hjørnetenner i overkjeven og skrik som minner om hundeglam
; bjeffende hjort
| vitenskapelig navn Muntiacus