Det Norske Akademis Ordbok

munnvik

munnvik 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd vik
BETYDNING OG BRUK
sted hvor over- og underleppe møtes
SITATER
  • han lod [halmstrået] hænge løst i den ene mundvig
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 158)
  • det trak i hendes mundviger
     (Amalie Skram Samlede Værker II 583)
  • pludselig vak han i, da hans læber berørte en vorte paa hendes høire mundvig
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 19 1899)
  • [han] smilte bare med den ene mundviken
     (Peter Egge Hjærtet 112 1907)
  • en cigarett … hang og dinglet i munnviken
     (Aftenposten 15.06.1935/5/1)
  • hun hadde et sår i munnviken og kattenegl
     (Johan Borgen Lillelord 284 1955)
  • munnen var slitt og med skarpe linjer i munnvikene
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 147 1960)
  • [hun] løftet det ene øyenbrynet og så på meg, mens hun smilte med den andre munnviken
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 12 1966)
  • fråde i munnviken
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 59 1991)
  • det rykker i munnvikene dine av et smil
     (Tor Ulven Avløsning 88 1993)
  • spor etter tannkrem ved munnviken
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 154 1997)
  • munnviken var hvit av størknet spytt
     (Victoria Kielland Mine menn 189 2021)
  • munnvikene hans drar seg oppover. To smilehull popper frem
     (Anne Elvedal Den sorte bruden 43 2021)