Det Norske Akademis Ordbok

vik

Likt stavede oppslagsord
vik 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; viken / vika, viker
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
viken / vika
ubestemt form flertall
viker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vík
BETYDNING OG BRUK
1 
vannområde som danner innskjæring i kysten, oftest trangere enn bukt og kortere enn kil
 | jf. fjord
SITATER
  • [Christiania har om hundre år] ladet som perlesnore skinnende boliger indringe vikerne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 408)
     | tale ved en borgerfest i Eidsvoll 1834
  • en dyb vig
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 222)
  • fjord og vik
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 253)
  • bugterne og vikerne langs fjordene
     (Peter Egge Inde i Fjordene 37 1920)
  • her i viken ligger mine to langskibe
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 30)
  • en glitrende vik
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 81 1945)
  • [han] snakket med noen naboer om å bygge en molo ute i viken
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
UTTRYKK
vær i vika
se vær
2 
oftest i flertall
 smalnende parti i hodebunnen over tinningene (på en mann), hvor håret vokser tynt eller har falt av
EKSEMPEL
  • han har fått viker siden sist jeg så ham
SITATER
  • haaret trak sig tyndt omkring en vig langt op fra tindingen
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 223)
  • distingverte viker ved tinningene
     (Gunnar Larsen Sneen som falt i fjor 9 1948)
  • vikene hans var ikke blitt høyere, ingen kunne påstå det
     (Morten Jørgensen Kongen av København 336 1997)
  • en mager mann med høye viker stanser og kaster skygge
     (Knut Nærum En himmel full av stjerner LBK 2004)
3 
munnvik
SITATER