Det Norske Akademis Ordbok

vik

Likt stavede oppslagsord
vik 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; viken, viker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
viken
ubestemt form flertall
viker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. vike (verb) og svensk vik, veck, til vika 'folde, brette'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 dukke, bunt av tråd, garn, tekstil e.l.
SITAT
  • han [gav] hende vig paa vig [av lerretet] i haanden
     (Jonas Lie Dyre Rein 180 1896)