Det Norske Akademis Ordbok

munngodt

munngodt 
substantiv
ETYMOLOGI
omtolkning av mungåt, påvirket av munn og godt
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 noe som smaker godt
; godbit
; god mat
; slikkeri(er)
SITATER
  • sendelser af mundgodt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 303)
  • den sødmysostbid, som moderen til mundgodt paa veien har stukket ham eller hende i næven
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 75 1852)
  • «Jeg har ogsaa lidt mundgodt,» sagde reven
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 60)
     | om honning
  • arven fra mænneskekjødet gav mundgodt, arven i blodsmak og vanvid
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 174)
  • drikke te sammen med den dejligste passiar til mund-godt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Brytnings-år I 94)
  • ei aldeles ny og blank ABC-bok var kommet fra Tromsø, ungefrua hjalp og gav ros, lovde munngodt bare Lotte var flink
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)