munke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; munken, munker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
munken
ubestemt form flertall
munker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mo`ŋkə]
ETYMOLOGI
til munk; betegnelsen
viser til kakenes form
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall
rund, oppblåst kake, laget av røre og stekt i et spesielt
stekejern, munkejern, munkepanne
SITAT
-
å steke munker har hun god trening i og hun har mange faste kunder som kjøper hennes hjemmelagde munker(Tvedestrandsposten 13.02.2014/2)