mulla
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mullaen, mullaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mullaen
ubestemt form flertall
mullaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu´l:a]
VARIANTERmullah
(skjult mollah)
(skjult mollah)
ETYMOLOGI
fra arabisk 'lærer,
mester'
BETYDNING OG BRUK
religion, teologi
hederstittel for religiøs og politisk muslimsk leder
; lærd teolog og jurist i muslimske land
SITATER
-
muftier, mollaher, rabbiner, muezziner til daaben triner
-
fra omayjadenes moské kalte mullaen de trofaste til bønn
-
mullahene – islamske prester – avløser hverandre med sine suggererende prekener(VG 1980/236/7/3)
-
høsten 2009 ble jeg bedt om å tale på en samling av 700 mullaher og landsbyledere(Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)